Kråkekristins verden

Ny blogg <3

Kristin Gjertsen — Thu, 15 Apr 2010 20:38:43 +0000

Jeg fikk akutt FNATT av wordpress og har nå byttet til blogg.no

Der skal jeg skrive om masse koselige ting og ikke så fryktelig mye av kjempeprivate ting.

C ya bitches.

Et ytterst uinteressant innlegg om egg og annet

Kristin Gjertsen — Tue, 13 Apr 2010 20:25:00 +0000

Nå kommer den voldsomme overgangen fra vinter til vår og sommer på Aura. Den er veldig tydelig med alle bordene som svinger seg i solen utenfor, mild bris fra ytterdøren som står åpen, en softis-maskin som durer i kroken og masse teite bestillinger på iskaffe og smoothies. Men ja. Den jævla PMS’en ha ha. Jeg sprakk og spiste en halv brownie idag og soft-is etter jobb med Ida-tard’en med krokan og sjokoladedryss på. Men fint var det likevel, for jeg syns hverken det ene eller det andre smakte noe særlig. Jeg syns generelt at alt av søtt og godt smakte bedre før. Hvorfor vet jeg ikke, men det er litt fint for da slipper jeg å føle at jeg går glipp av noe fantastisk og det vil nok for hver gang søtsuget kommer, være enklere å tenke “hah, da tar jeg heller noe bekmørk sjokolade eller en smoothie”. Men. Det eneste som virkelig, jeg mener VIRKELIG får det til å krible mellom bein og i hodebunnen er Walters Mandler. Det er kanskje den beste sjokoladen jeg noensinne i mitt liv har smakt <3 Det er slike som den som blir min lykke på lørdagen når jeg kan senke skuldrene og spise hva jeg vil. Walters Mandler 4-ever <3

Ida og jeg fant et jævla mutant-egg i kartongen i dag. Det var. Seriøst. Drit. Svært. Så abnormalt at vi følte trang til å kjøre påskestyle og blåse ut eggeplommen og beholde skallet bare fordi. Jeg fikk helt lættis av hvor ekkelt det egentlig var å blåse ut innmaten på egget med all plaskingen og de rare lydene fra hullet. Se, så jeg konsentrerer meg på dette utrolig lite flatterende bildet, og bare SE på eggesnerket som tyter ut hølet nam nam nam:

Fra egg til alvor. Det er en helt vidunderlig følelse å sykle ute i stille vårvær. Man er veldig i sin egen boble og om det er tidlig eller sent på dagen er det nesten ingen rundt som bryter sikten min eller lydbildet eller noe som helst. Dagene går fremover mot den varme våren og jeg jobber og trener masse og sykler til og fra jobb og spiser frokostblanding med Biola eller skummet melk, lager speltskiver og spiser supper på jobb og drømmer om nye ferier med Mads der vi bare kjører masse bil og hører på koselig musikk og drømmer like mye om å føle meg bra med meg selv etterhvert som kroppen min blir vant med det faktum at Kristin + aktiv livsstil = WIN. Jeg sløste penger på endel billige overdeler i dag i et desperat indre rop om noe nytt og noe annerledes enn alle de fordømte kjolene jeg eier. De jeg fant var søte og fine og rare, og jeg fant en regnbuestrømpebukse fra Monki og noen helt syrete hårspenner. Nå skal jeg har harembukser, skjørt, stor, gode læxejakker, lyse fine sjal, sommersko, sommerjakke og syrebleiket hår. Førr fan.

Noe nytt

Kristin Gjertsen — Mon, 12 Apr 2010 21:17:51 +0000

Det var en veldig fin kjæreste-helg denne helgen. Jeg pleide å forrakte slike kjæresteting før, virkelig hatet dem og synes at alle som gjorde slike ting som vi gjorde i helgen var skikkelig, skikkelig teit og tåpelig og klissete og ikke minst.. kjedelig. Men det var jo bare fint å oppleve det selv, og å gjøre kjæresteting med en av de fineste jeg vet om. Han fikset syklene våre så vi kunne ta turer på kvelden, vi gikk rundt hånd-i-hånd i solen og kjøpte is på lørdagen og på søndag gikk vi på yoga. Veldig fin helg <3

Jeg trener mye om dagene, fire ganger i uken. Men det som er fint med det er at det ikke er et ork, det er bare bra og jeg har veldig mye overskudd de dagene jeg trener før og etter jobb, og såklart på fridagene mine. Fett som faen er det. Og fordi jeg er så fryktelig glad i tøffe blondiner, har jeg tre fine forbilder som jeg tenker på de gangene det er litt hardt å pakke Fjellräv-sekken med treningsklær, eller når karamellsnittene i glasskrukken på jobb ser ekstra gode ut. På hver sin måte ser de ut slik jeg vil føle meg og slik jeg en dag vil se ut selv. For noen er det veldig enkelt å rase ned i vekt eller å få raske resultater, men for slike som meg som har en kropp som bruker litt (les:masse) tid på å bli vant med endringer, så er det kjempeviktig for meg å finne motivasjoner og inspirasjon et eller annet sted. Det går veldig fint nå ihvertfall. Jeg spiser bra og riktig og rikelig, sykler til og fra jobb, trener styrke og kondisjon fire ganger i uken og løper masse på jobb. Bla bla bla.

Følgende er den nydelige TankGirl, Starbuck og Toril fra Alice in Videoland. Åh, så fine de er.

Jeg hater håret mitt og klærne mine nå og trenger noe nytt og friskt! Kanskje løshår er tingen <3 Jeg savner nå veldig å ha en skikkelig edge et eller annet sted på kroppen, med håret eller klærne. Jeg føler meg så kjedelig med alt jeg går med. Aller helst vil jeg ha en ny garderobe med masse koselige t-skjorter med enda mer koselige mønster og trykk og harembukser som liksom klarer å uttrykke alt jeg føler av eventyrlyst og glede over gøye ting. Klær som ser ut som sjongleringsballer og psykedellia.

Rød kroki

Kristin Gjertsen — Thu, 08 Apr 2010 21:28:43 +0000

Strømmen har gått to ganger hos meg ikveld. Kjempespennende saker. Første gang på slutten av “Pretty in Pink” og jeg har aldri sett den før så jeg aner ikke hva filmen endte med. Jeg håper hun ble igjen med han rare med de enda rarere solbrillene og ikke han rike. Mens huseieren min var på gjesterommet for å fikse tørketrommelen satt jeg i tussmørket med masse stearinlys og lurte litt på hva faen jeg skulle bruke tiden på UTEN strøm. Jeg hadde jo ingen Kalle Anka blader jo og stillheten blir så stor når man er alene og ihvertfall enda mer alene uten lyd fra fjernsynet og Spotify.

Fridag, kaffe med Henriette, styrketrening med Ove (som btw var superåzum), middag med Line. Og da streiket magen min. Den gidder ikke at jeg styrer på med for mye. Hodet mitt har PMS og det har visst resten av rabalderet mitt også så det er litt lett å gå seg vill i alle tankerekkene som dukker opp på kveldene når jeg er alene. MEN jeg har ideer og slikt. Jeg skal male det fine hvite kaffeserviset jeg arvet etter mormor med keramikkmaling. Det er så fint og enkelt. Man maler, man steker i ovnen, man vasker forsiktig, og poff! et helt nytt og vakkert servise <3 En på jobb har også tipset meg om måter å lage lampeskjermer på. Jeg har jo tidligere laget endel slike med pappmasjè, men det var egentlig litt vanskelig å jobbe med. Men farget hyssing eller remser med avispapir dyppet i sterk lim og lagt på ballonger skal gjøre samme susen. Fine saker, nå må jeg bare finne penger til det på et vis. Jeg har også hatt et gammelt kroki i bakhodet siden ifjor som jeg har villet male med røde, tykke malingstrøk på grå bokpapp, men det blir liksom aldri noe av. La la la.

Jeg har fri i helgen og da er alt fint helt sikkert.

Matprat

Kristin Gjertsen — Wed, 07 Apr 2010 21:28:26 +0000

Jeg fikk 9.600,- tilbake på skatten og det er bra. Jeg våknet opp i dag og grein masse og det var ikke bra. Jeg klarte å komme meg på Sats og gjorde det jeg skulle før jobb og det var bra. Jobb gikk greit og jeg hadde masse overskudd og det var også bra. Nå er jeg hjemme og kjenner at jeg kan bli slik som jeg var før jeg kom meg ut idag og det er overhode ikke bra, men det er flere bra enn ikke bra ting i dag så jeg skal summere meg frem til at i dag er ting.. bra.

I går red jeg på hest med Line ute i Åsane og nå tror jeg jammen at jeg skal lære meg å ri sånn på ordentlig. Jeg er rett og slett til småforelsket i hester. Tidligere på dagen var jeg på jobb og Sats med Ove og der har jeg vært i dag også og skal dit imorgen igjen. Nå er det blitt ganske viktig for meg å komme dit jeg skal. Jeg jobber veldig aktivt med kostholdet nå for jeg er en av dem som faktisk MÅ jobbe for å blir slank. Om dagene føler jeg meg ikke noe pen, ikke noe attraktiv eller noe slikt. Jeg føler meg bare stor og fæl og full i utslett og psoriasis og mellomgulvsbrokk inni en mage som herper meg siden jeg ikke klarer å spise langsomt. Men det blir vel bedre etterhvert. Det er alltid hardt ved inngangen av et “nytt”, eller i det minste forbedret, kosthold og en såkalt sunnere livsstil. Det skrikes etter sjokolade helt ned på cellenivå faktisk, men jeg vet at det går over og jeg vet at det er verdt det for på lørdag har jeg spise dag og da skal jeg kose meg så jævlig <3 Det er et veldig enkelt opplegg, men det er idiotsikkert hvis jeg bare holder meg unna dritt seks dager i uken. Følgende er sånn jeg har i bakhodet, for man kan ikke gå å surre for mye med ting hele tiden. Det er vanskelig å være fornuftig når man er sulten eller trøtt eller drittlei hverdagen, men man får så mye igjen for det.

Masse karbohydrater til frokost som havregrøt og frokostblandinger med banan og frukt og melk/soyamelk/yoghurt + te
Brød og hvetetriksjon! Magen min blir gale Mathias om jeg får i meg for mye så nå er det maks to speltskiver fra jobb per dag og overhode ikke noe fantastisk lasagne fra job (buuuh). Sist gang jeg spiste pasta holdt magen min på å dø på seg resten av kvelden
Sende jobbplanen min til Ove så han kan samkjøre sin trening med min, mye mer motiverende å trene styrke med andre.
Veksle mellom styrketrening og kondisjon flere ganger i uken. Trening er gøy! Og det trenger ikke å ta mer enn en time hvis jeg trener fire ganger i uken.
Lære nye ting! Som nå. Sykle, ri, ny giv med yoga, lære poi, slå hjul, stå på hodet, gå på hender, hoppe rundt og leke.
Masse kjøtt og masse grønnsaker <3 føkk poteter, pasta og brød.
Avslutte dagen med proteiner som egg, fisk og kjøtt.

Men ja. Her er jeg på mitt mest sexye hos foreldrene til Line:

Jeg syns virkelig at alt står i stil med hverandre, særlig pels og snowboard. Dritheit!

Lindströms Tivoli

Kristin Gjertsen — Mon, 05 Apr 2010 20:23:14 +0000

Og vi var på tivoli i går! Lindstrøms skranglete tivoli på Arenum. Tivoli ser alltid så forlokkende og magisk ut på avstand i kveldsmørket når det er litt mildt i luften og man hører at folk roper og løper rundt. Line og jeg klarte å kapre til oss en radiostyrt bil på den store banen hvor de spilte ulike versjoner av 2Unlimited <3 faen så vi grisekjørte. Line sa jeg måtte sikte inn på alle som så sure ut og så hadde hun styring på gassen. Jeg får helt lættis av å tenke på hvor gøy vi hadde det og hvor mye vi lo. Jeg fikk helt vondt til slutt. Etterpå tok vi Aladdins Teppe og da holdt jeg på å dø på meg av skrekk. Jeg har aldri tatt noe slikt i hele mitt liv. Ikke. Noensinne. I. Hele. Mitt. Liv. Så da den tingen vi satt i begynte å gynge med masse G-krefter ble jeg så redd at jeg tok et iskaldt grep om både Mads og Line sin hånd og hyyyylte “Jeg vilAAAAAAAAV”. Line holdt på å le seg ihjel av meg, men jeg syns ikke jeg var morsom før jeg klarte å krype ut av setet da alt var over. Så vant jeg en turkis enhjørning i en sånn plastboks fullt av andre enhjørninger med en klype man styrer rundt og da ble jeg så glad at jeg helt glemte hvor redd jeg hadde vært. Så failet vi på å kaste baller på hermetikk og grønne glassflasker. Her er utsikt fra pariserhjulet. Da var vi fire som satt i hjulet til sammen og den livstrette mannen som ikke forstod noe av det jeg spurte om trillet oss rundt og rundt til det sa stopp.

Note to self for å huske senere i livet: Lørdag kveld tok Mads og jeg vårens første sykkeltur. Det var helt tørt og klart og kjølig mens vi trillet gjennom Damsgårdsveien. Jeg elsker den gaten over alt på jord. Vi endte opp helt ute på piren på Laksevåg og satt tett inntil hverandre mens vi tittet på verftet i mørket og jeg hørte fisker som vaket og motorveien langt borte. Jeg syns det var veldig fint den stunden vi satt der. Nå skal jeg slutte å skrive klissete ting.

Glad påsk!

Kristin Gjertsen — Mon, 05 Apr 2010 19:53:01 +0000

Jeg vil fortelle om den fine påskeferien min, jeg.

Forrige søndag tok Mads og jeg nattoget til Oslo etter en tung og slitsom jobbhelg på Aura og Inside. Vi ble møtt med mildvær og snø og kjørte avgårde til Charlottenberg for å se på den norske galskapen på svenske kjøpesenter. Vi fikk fort nok av dem alle og dro inn til småbyen istedet. Jeg syns det er så sjarmerende jeg, for hele stedet så ut som det var gått i dvale engang på åttitallet utifra butikkene og utvalget. Vi fant et oldskool bakeri og spiste semla og wienerbrød, og jeg drakk Løfbergs Lila kaffe. Så gikk vi rundt som to små grådige unger på Godisfabriken. På en stor leketøysbutikk fant jeg en eske med poi, diablo og slongleringsballer så nå ligger de hjemme hos meg og er klare til å kastes rundt. På tirsdag stod vi opp tidlig og dro til Trysil. Føret var litt mongo, så det var masse tung snø, is og skare i løypene. Jeg trynte så jævlig da vi skulle ta t-kroken opp en løype med snowboard festet på èn fot. Jeg mener, man skulle tro at det er grenser for hvor lite elegant man kan være med det jævla brettet feste på en fot, men jeg tok virkelig kaken da jeg åkte på ræv på det bratteste punktet og bl edratt videre oppover etter rumpen. Jeg lo, men hadde mest lyst til å grine sån egentlig. Etter seks turer gav vi oss og som årets siste tur må jeg si at jeg glede rmeg villt og uhemmet til vinteren igjen for da skal jeg kicke ass og ha de feteste klærne med de mest syrete fargene på brettet mitt. Mads også <3 senere på dagen var vi i trunhallen og jeg så på Mads og de andre med litt stor øyner innimellom for de hoppet så mye rundt. Selv klarte jeg å slå hjul etter 20 år uten å engang tenke på det, så bra er det. Vi spiste ute, kjørte lang tur i mørket i den enda mørkere skoge med alle trærne hvis greiner strakk seg mot meg hver gang jeg så på dem og alle de forlatte husene rundt meg. Onsdagen dro vi ut til hytten til Mads sin familie. Planen var å gå på langrenn helt ut, men snøen var så tung og voldsom at den timen vi gikk og kavet og peste kjentes ut som mange flere. I tillegg viste det seg at den andre veien til hytten var brøytet, så da snudde vi på hælene og skiene og peste oss tilbake til bilen og kjørte mens det surklet av smeltet snøvann i skiskoene våre. Vi måtte krabbe hundre meter frem til hytten og da var vi så gjennomfrossne at det kjentes ut som en frihet å dra av seg skoene og sokkene og gå rundt barbeint på det iskalde hyttegulvet. Uten innlagt vann og strøm hadde vi en veldig fin og stille kveld med primus, egg og bacon, te, Kalle Anka blader tilbake til 1970-tallet, stearinlys og varm peis. Veldig lenge kunne vi sitte på hver vår side av bordet og ikke si et eneste ord, også kunne vi se på hverandre, bytte blader og fnise litt. Vi sov på en vedig varm hems, men jeg bråvåknet på natten da alle lys hadde dødd ut og fikk fullstendig panikk fordi det var så fryktelig mørkt allesteder. Mads snublet seg rundt for å finne fyrstikker mens jeg lå og hadde noia. På torsdag morgen kokte vi egg, leste litt mer blader, kavet oss tilbake til bilen, kjørte hjem og skiftet og besøkte søsteren til Mads. Jeg fikk ri på hest! Og jeg som er så redd hester.. eller, store dyr liksom. Men jeg hadde et skikkelig fint øyeblikk med Milla da jeg pustet henne på nesen, så la hun hele mulen på meg og pustet varm luft på hele ansiktet mitt. Og mulen var så myk, og øynene så store og så mørke, og pelsen så flott og vesenet så mild. Så jeg smeltet jo. Og nå har jeg lyst på en hest eller to som skal bo sammen med minigrisen, kaninene, hundene og kattene i det store huset på landet hvor jeg skal bo med Mads <3 På kvelden spiste vi ute på Steinbua og til dessert spiste jeg sjokoladefondant med vaniljeis og det er noe av det beste jeg har spist på veldig, veldig lenge nammenammenamm. Jeg suger jo også på å ta bilder av fine ting fordi jeg tenker at jeg avbryter øyeblikket når jeg stopper opp for å ta bilde, men her er noen fine fra dagen vår hos Maria.

De neste dagene har egentlig bare flydd. Fredag kom vi hjem og spiste fiskepinner og fiskepinner er best i verden når man har spist masse snoperier, polarbrød, kjöttbullar, Ritz-kex med gräddost og choritzopølse i mange dager. Magen min har hatet meg dypt og inderlig siden vi kom hjem, men nå, etter tre dager med turbosystem, kjenner jeg at ting snart begynner å kjennes normalt ut. Det er mer og mer tydelig at jeg må holde meg unna visse ting for å ha det bra, så nå gjør jeg det og det er ikke så vanskelig egentlig. Just do it liksom. Uansett. fineste og mest påskete påsken jeg har hatt noensinne.

Pink is the neu.

Kristin Gjertsen — Sat, 27 Mar 2010 17:54:04 +0000

I går kveld gikk Mads og jeg ut på Nordnes da jeg var ferdig på jobb halv ni og husket i mørket på en liten lekeplass. Jeg har ikke husket siden jeg var 12 og det var mye gøyere enn jeg husker at det var. Så satt vi helt ute på neset i mørket og hørte litt på bølgene før vi gikk hjem. Jeg skal ikke skrive så mye nå. Jeg tror kanskje den tunge perioden snart er over, men man kan jo aldri være helt sikker. Jeg føler meg veldig stygg om dagene. Det er jo dumt, for jeg får høre at jeg ikke er stygg, men ganske så søt. Men jeg ser det ikke så veldig godt. Og det kjennes ut som at hver gang jeg spiser så blir jeg større og større. Jeg gleder meg til klokken er 04:00 og jeg skal gå bort til Mads på den tidligste morgenkvisten og sove inntil han og sove til jeg våkner, og ha fri og pakke og ta nattoget bort fra denne byen frem til fredag. Det suger i magen bare jeg tenker på ting som ikke er bra og jeg fikk den store skjelven på jobb i dag da det var midt mellom begynnelsen og slutten av vakten. Jeg har overhode ingenting å klage over, noensinne. Jeg ha det så jævlig bra, men da er det jo andre ting enn primærbehovene som begynner å tusle rundt oppi hodet. Jeg blir flau over meg selv og lover å være mer positiv i morgen. Jeg lover, jeg lover.

Mobilkameraet er ikke så voldsomme saker, men her er kisten jeg har malt gul og og blomster.

Og der rosa bordet. Det er mer superrosa i virkeligheten.

Og nå kan jeg sjonglere for real. Det r kjempemorro selv om jeg må konsentrere meg sånn veldig mye. Og jeg prøvde å slonglere med rødløk på jobb uten at det var så fantastisk. Jeg skal faktisk prøve å legge ut en filmsnutt av meg når jeg sjonglerer bare fordi alle andre blogere har videosnutter og slikt. Jeg har kanskje sånn.. fire lesere hver dag, men morro er det likevel.

Ringvirkningene

Kristin Gjertsen — Thu, 25 Mar 2010 10:10:38 +0000

Åh, hodet mitt er helt spinnvillt om dagene, men jeg er så inspirert overalt i kroppen. Det prikker og smiler i huden midt oppi alt mørket mitt. Jeg er så forelsket og ser så mange farger, men likevel er jeg konstant på kanten av det totale håpløse dypet. Der nede er det ingen lys og ingenting annet enn min egen redsel, og jeg kjenner at hver eneste dag holder jeg på å falle ned. Nå har jeg ramset opp tre-fire klisjèer, men som Line sier, klisjèer blir til for en grunn. Det er som at jeg, hver gang jeg er midt oppi en flott opplevelse, ikke klarer å løsrive meg fra tanken om at det ikke kommer til å vare. At det tar slutt om ikke så altfor lenge og at da er det kanskje lenge til neste gang. Så istedet for å leve akkurat der og da og ta inn alle sanseinntrykk og gleder, befinner jeg meg et sted i fremtiden der det alt er over. Snakk om å leve ute av sync med nuet. Jeg har blitt flinkere, men når mørket faller over meg i hverdagen er det som om jeg blir helt paralysert av det og famler rundt med hendene foran meg. Alt av tårer og hulking bare presser seg opp i halsen så jeg nesten ikke klarer å snakke. Jeg må bli helt musestille for å ikke vise at jeg famler avgårde i de svarte greinene. “Går det bra?” spør folk meg (oftere nå enn før) og da nikker jeg og sier “Mhm”, fordi hvis jeg åpner munnen og sier ja kommer alt til å velte ut munnen og øynene mine og da ødelegger jeg for alle rundt meg helt sikkert. Jeg kan egentlig ikke begripe hvordan det skal være mulig å føle så mye som jeg gjør om dagene. Det er helt overveldende, og selv om jeg er sterk og sta så blir jeg veldig liten og ubetydelig når skyggespillet begynner å samle seg rundt meg. Jeg føler jeg har kontroll når jeg former omgivelsene, og i det siste har det vært et ekstra behov for å holde på kontrollen, siden svingningene i hodet er fullstendig utenfor min rekkevidde, og nå er hjemmet mitt blitt nytt og friskt og veldig lettsindig. Det var så deilig å male det lille stuebordet rosa, male over alle frustrasjoner jeg smittet over på det da jeg brukte det på Laksevåg. Male morfars gamle verktøy kiste solgul, male over alle de negative minnene fra verkstedet mitt i Gabriel Tischendorfsvei. Fjerne alle ting som var fulle av vemod i brunt og gull som minner meg om tiden i Fjøsangerveien da alt var annerledes. På Ikea i forgårs tenkte jeg “nå Kristin, nå skal du la alle tanker gå og kjøpe de vakreste ting du kan finne, ikke fordi du har råd, men fordi du trenger det”. Det som leter finner, og jeg fant det flotteste og rareste stoffet. Lampeskjerm, gardiner, puter ja, til og med servietter og lys. Jeg kjøpte påskeliljer, asiatiske tulipaner og gåseunger som står i krydderglass og hermetikkbokser og i morgen skal jeg legge ut bilder, fordi jeg kjenner at det var veldig riktig.

Ellers har jeg lyttet mye på Susann Sundføre og Ane Brun de siste dagene. Mads og jeg har laget rislapper, jeg kan nesten sjonglere nå, Line og jeg har bestilt tur til Amphi-festivalen i juli, jeg har spist fruktsalat med vaniljeyoghurt med Ove og Marte og sett på feriebildene deres fra Egypt og fått fine feriegaver, treningslysten min er tilbake for fullt og Ove skal piske skinnet mitt mens Mads skal lære meg å stå på hodet. Det er en hverdag, og når hverdagen har lyset er den fin.

Se det fine stoffet jeg har kjøpt og hengt på stueveggen min:

Jeg må bare komme meg til lørdag kveld, forbi stengevakt ikveld, stengevakt i morgen og natt på Inside, stengevakt lørdag. Da er det en lang søndagsvakt igjen og jeg har fem dager fri. Det kjenns underlig at jobb er så fryktelig tungt og vanskelig om dagene, innimellom kjennes det helt uoverkommelig. Jeg vil så gjerne at jeg skal glede meg over hver dag jeg har en jobb, men akkurat nå vil jeg bare ha fri, fri hele dagen og hele kvelden så jeg kan fokusere alt på yoga og trening og alt pusleriet mitt hjemme.

En blå mandag

Kristin Gjertsen — Mon, 22 Mar 2010 21:50:39 +0000

I går var en ganske perfekt søndag. Mads og jeg stod opp 06:00, tok toget til Voss 07:58 (selv om vi siden fant ut at vi kunne ha tatt et senere tog) og buss til Myrkdalen for å stå på snowboard. Snøen var litt tung og våt, men fint var det likevel. Mads, som er den ubestridte tålmodige læreren min, tok meg i hendene og lærte meg hvordan jeg skulle svinge. Jeg var så latterlig fail i begynnelsen at jeg kjente hvordan all PMS og frustrasjon for å ikke kunne alt med en eneste gang begynte å koke i brystet. Men på andre turen begynte jeg endelig å svinge meg nedover på tær og hæler for da var kroppen litt mer vant med allting. Mads sa jeg var flink og så trynte jeg. Og slik fortsatte det. Hver gang han sa jeg var flink trynte jeg litt eller veldig mye. Mindre mye enn sist gang heldigvis, for DA trynte jeg masse mye. Innerst inne tror jeg at jeg er en farts-junkie, så jeg satte avgårde nedover bakken og gjorde jeg jeg kunne for å svinge og bremse og svinge og snurre, i det tempoet jeg turde og PANG! Så fløy jeg avgårde over en helling, landet med et saftig plask på magen og sklei veeeldig langsomt (fremdeles på magen og med beina og brettet hengende over meg) nedover skibakken og lagde et tre meter langt bremsespor mens to eldre skigåere stod og tittet på meg. Forfriskende. Det var kjempegøy å endelig få til svingene slik de skal gjøres <3 og Mads er verdens mest tålmodige og overbærende person. Rundt 15:00 gav vi oss, leverte inn utstyret og spiste sjokoladeis mens vi ventet på bussen, tok toget og på kvelden kom Mads hjem til meg og lagde ordentlig god grøt som vi spiste fra grønne, gamle skåler mens vi så på dommedagsprogram på National Geographic. Lang setning.

Grunnen til at jeg skriver så omhyggelig om helgen min er fordi den var så fin. Uvant med en helt fri helg uten andre ting enn fine ting. I dag var (blå)mandag og vi stod opp tidlig og drakk te og han leste til eksamen og jeg spillte Jazzz Jack Rabbit (lenge leve 2D pc-spill fra nititallet) og øvde på å sjonglere på stuegulvet. Nå klarer jeg fire ganger uten å miste dem i hodet eller på nesen, men jeg holdt på å rive ned en kråkebolle fra peisen, da, så enda et stykke igjen. Resten av dagen har ikke vært så fin. Det var tungt å gå på jobb og gjøre alt jeg har gjort hundre ganger før og mer til opp og i mente hele dagen. Jeg. Blir. Gal. Likevel, jeg har malt stuebordet mitt rosa og skal, så snart jeg kan, male kommoden og kisten gul, få nye gardiner i stuen og på soverommet, nytt stoff på veggene og på soverommet. Det er så mange planer at jeg blir helt sprudlende i hodet når jeg tenker over det. SÅ klar for farger og SÅ klar for glade, fine ting. Jeg er fryktelig lei alle bestemortingene mine. De kan få en renessanse senere, men nå vi jeg ha fargeeksplosjon og gøye leker og fabeldyr. Jeg har også trent på Sats igjen, for første gang på to uker, og gikk en mil på elipsemaskinen. Nå skal fettet bortbortvekk.