Og vi var på tivoli i går! Lindstrøms skranglete tivoli på Arenum. Tivoli ser alltid så forlokkende og magisk ut på avstand i kveldsmørket når det er litt mildt i luften og man hører at folk roper og løper rundt. Line og jeg klarte å kapre til oss en radiostyrt bil på den store banen hvor de spilte ulike versjoner av 2Unlimited <3 faen så vi grisekjørte. Line sa jeg måtte sikte inn på alle som så sure ut og så hadde hun styring på gassen. Jeg får helt lættis av å tenke på hvor gøy vi hadde det og hvor mye vi lo. Jeg fikk helt vondt til slutt. Etterpå tok vi Aladdins Teppe og da holdt jeg på å dø på meg av skrekk. Jeg har aldri tatt noe slikt i hele mitt liv. Ikke. Noensinne. I. Hele. Mitt. Liv. Så da den tingen vi satt i begynte å gynge med masse G-krefter ble jeg så redd at jeg tok et iskaldt grep om både Mads og Line sin hånd og hyyyylte “Jeg vilAAAAAAAAV”. Line holdt på å le seg ihjel av meg, men jeg syns ikke jeg var morsom før jeg klarte å krype ut av setet da alt var over. Så vant jeg en turkis enhjørning i en sånn plastboks fullt av andre enhjørninger med en klype man styrer rundt og da ble jeg så glad at jeg helt glemte hvor redd jeg hadde vært. Så failet vi på å kaste baller på hermetikk og grønne glassflasker. Her er utsikt fra pariserhjulet. Da var vi fire som satt i hjulet til sammen og den livstrette mannen som ikke forstod noe av det jeg spurte om trillet oss rundt og rundt til det sa stopp.
Note to self for å huske senere i livet: Lørdag kveld tok Mads og jeg vårens første sykkeltur. Det var helt tørt og klart og kjølig mens vi trillet gjennom Damsgårdsveien. Jeg elsker den gaten over alt på jord. Vi endte opp helt ute på piren på Laksevåg og satt tett inntil hverandre mens vi tittet på verftet i mørket og jeg hørte fisker som vaket og motorveien langt borte. Jeg syns det var veldig fint den stunden vi satt der. Nå skal jeg slutte å skrive klissete ting.
