Jeg vil fortelle om den fine påskeferien min, jeg.

Forrige søndag tok Mads og jeg nattoget til Oslo etter en tung og slitsom jobbhelg på Aura og Inside. Vi ble møtt med mildvær og snø og kjørte avgårde til Charlottenberg for å se på den norske galskapen på svenske kjøpesenter. Vi fikk fort nok av dem alle og dro inn til småbyen istedet. Jeg syns det er så sjarmerende jeg, for hele stedet så ut som det var gått i dvale engang på åttitallet utifra butikkene og utvalget. Vi fant et oldskool bakeri og spiste semla og wienerbrød, og jeg drakk Løfbergs Lila kaffe. Så gikk vi rundt som to små grådige unger på Godisfabriken. På en stor leketøysbutikk fant jeg en eske med poi, diablo og slongleringsballer så nå ligger de hjemme hos meg og er klare til å kastes rundt. På tirsdag stod vi opp tidlig og dro til Trysil. Føret var litt mongo, så det var masse tung snø, is og skare i løypene. Jeg trynte så jævlig da vi skulle ta t-kroken opp en løype med snowboard festet på èn fot. Jeg mener, man skulle tro at det er grenser for hvor lite elegant man kan være med det jævla brettet feste på en fot, men jeg tok virkelig kaken da jeg åkte på ræv på det bratteste punktet og bl edratt videre oppover etter rumpen. Jeg lo, men hadde mest lyst til å grine sån egentlig. Etter seks turer gav vi oss og som årets siste tur må jeg si at jeg glede rmeg villt og uhemmet til vinteren igjen for da skal jeg kicke ass og ha de feteste klærne med de mest syrete fargene på brettet mitt. Mads også <3 senere på dagen var vi i trunhallen og jeg så på Mads og de andre med litt stor øyner innimellom for de hoppet så mye rundt. Selv klarte jeg å slå hjul etter 20 år uten å engang tenke på det, så bra er det. Vi spiste ute, kjørte lang tur i mørket i den enda mørkere skoge med alle trærne hvis greiner strakk seg mot meg hver gang jeg så på dem og alle de forlatte husene rundt meg. Onsdagen dro vi ut til hytten til Mads sin familie. Planen var å gå på langrenn helt ut, men snøen var så tung og voldsom at den timen vi gikk og kavet  og peste kjentes ut som mange flere. I tillegg viste det seg at den andre veien til hytten var brøytet, så da snudde vi på hælene og skiene og peste oss tilbake til bilen og kjørte mens det surklet av smeltet snøvann i skiskoene våre. Vi måtte krabbe hundre meter frem til hytten og da var vi så gjennomfrossne at det kjentes ut som en frihet å dra av seg skoene og sokkene og gå rundt barbeint på det iskalde hyttegulvet. Uten innlagt vann og strøm hadde vi en veldig fin og stille kveld med primus, egg og bacon, te, Kalle Anka blader tilbake til 1970-tallet, stearinlys og varm peis. Veldig lenge kunne vi sitte på hver vår side av bordet og ikke si et eneste ord, også kunne vi se på hverandre, bytte blader og fnise litt. Vi sov på en vedig varm hems, men jeg bråvåknet på natten da alle lys hadde dødd ut og fikk fullstendig panikk fordi det var så fryktelig mørkt allesteder. Mads snublet seg rundt for å finne fyrstikker mens jeg lå og hadde noia. På torsdag morgen kokte vi egg, leste litt mer blader, kavet oss tilbake til bilen, kjørte hjem og skiftet og besøkte søsteren til Mads. Jeg fikk ri på hest! Og jeg som er så redd hester.. eller, store dyr liksom. Men jeg hadde et skikkelig fint øyeblikk med Milla da jeg pustet henne på nesen, så la hun hele mulen på meg og pustet varm luft på hele ansiktet mitt. Og mulen var så myk, og øynene så store og så mørke, og pelsen så flott og vesenet så mild. Så jeg smeltet jo. Og nå har jeg lyst på en hest eller to som skal bo sammen med minigrisen, kaninene, hundene og kattene i det store huset på landet hvor jeg skal bo med Mads <3 På kvelden spiste vi ute på Steinbua og til dessert spiste jeg sjokoladefondant med vaniljeis og det er noe av det beste jeg har spist på veldig, veldig lenge nammenammenamm. Jeg suger jo også på å ta bilder av fine ting fordi jeg tenker at jeg avbryter øyeblikket når jeg stopper opp for å ta bilde, men her er noen fine fra dagen vår hos Maria.

De neste dagene har egentlig bare flydd. Fredag kom vi hjem og spiste fiskepinner og fiskepinner er best i verden når man har spist masse snoperier, polarbrød, kjöttbullar, Ritz-kex med gräddost og choritzopølse i mange dager. Magen min har hatet meg dypt og inderlig siden vi kom hjem, men nå, etter tre dager med turbosystem, kjenner jeg at ting snart begynner å kjennes normalt ut. Det er mer og mer tydelig at jeg må holde meg unna visse ting for å ha det bra, så nå gjør jeg det og det er ikke så vanskelig egentlig. Just do it liksom. Uansett. fineste og mest påskete påsken jeg har hatt noensinne.