I går kveld gikk Mads og jeg ut på Nordnes da jeg var ferdig på jobb halv ni og husket i mørket på en liten lekeplass. Jeg har ikke husket siden jeg var 12 og det var mye gøyere enn jeg husker at det var. Så satt vi helt ute på neset i mørket og hørte litt på bølgene før vi gikk hjem. Jeg skal ikke skrive så mye nå. Jeg tror kanskje den tunge perioden snart er over, men man kan jo aldri være helt sikker. Jeg føler meg veldig stygg om dagene. Det er jo dumt, for jeg får høre at jeg ikke er stygg, men ganske så søt. Men jeg ser det ikke så veldig godt. Og det kjennes ut som at hver gang jeg spiser så blir jeg større og større. Jeg gleder meg til klokken er 04:00 og jeg skal gå bort til Mads på den tidligste morgenkvisten og sove inntil han og sove til jeg våkner, og ha fri og pakke og ta nattoget bort fra denne byen frem til fredag. Det suger i magen bare jeg tenker på ting som ikke er bra og jeg fikk den store skjelven på jobb i dag da det var midt mellom begynnelsen og slutten av vakten. Jeg har overhode ingenting å klage over, noensinne. Jeg ha det så jævlig bra, men da er det jo andre ting enn primærbehovene som begynner å tusle rundt oppi hodet. Jeg blir flau over meg selv og lover å være mer positiv i morgen. Jeg lover, jeg lover.
Mobilkameraet er ikke så voldsomme saker, men her er kisten jeg har malt gul og og blomster.
Og der rosa bordet. Det er mer superrosa i virkeligheten.
Og nå kan jeg sjonglere for real. Det r kjempemorro selv om jeg må konsentrere meg sånn veldig mye. Og jeg prøvde å slonglere med rødløk på jobb uten at det var så fantastisk. Jeg skal faktisk prøve å legge ut en filmsnutt av meg når jeg sjonglerer bare fordi alle andre blogere har videosnutter og slikt. Jeg har kanskje sånn.. fire lesere hver dag, men morro er det likevel.
